Økonomiguiden.com

Bitcoin er kommet for å bli, etter mange år med dystre spådommer fra innflytelsesrike personer i politikken og finansmiljøet er dette digitale gullet stadig mer akseptert blant det etablerte etablissementet.

Den siste tvilen ble nok fjernet når USA godkjente 11 Bitcoin ETF’er, noe som gjør at Bitcoin kan handles på lik linje med andre finansielle instrumenter i USA samt at Larry Fink, CEO i Blackrock som er verdens desidert største kapitalforvalter, gikk ut og omfavnet Bitcoin som en investering for fremtiden.

Bitcoin kan anskaffes, handles og oppbevares på flere måter. Den meste populære måten for mannen i gata frem til nå er å kjøpe og selge Bitcoin på egne børser dedikert til Bitcoin og kryptohandel, samt å oppbevare dem der. Problemet med dette er at dette er at kryptobørser har vært og er fortsatt en relativt uregulert bransje, noe som har medført en urimelig sikkerhetsrisiko for dem som oppbevarer sine Bitcoins der. Mange har fått kjenne dette på kroppet, ikke minst etter at en av verdens største kryptobørser FTX gikk konkurs høsten 2022.

Tro heller ikke at norske kryptobørser som Firi og NBX er tryggere enn utenlandske kryptobørser. Mange sier at de er trygge fordi de er godkjente av Finanstilsynet, en påstand som er feil. De har rapporteringsplikt til Finanstilsynet, men Finanstilsynet er nok bare mest opptatt av hvitvasking når det kommer til norske kryptobørser. Enhver kryptobørs er sårbar for økonomiske problemer, uærlige tjenere og uryddig forretningsdrift for å nevne noe.

Nå som Bitcoin ETF’er har kommet er dette også et alternativ, men dessverre er dette først og fremst et produkt rettet mot amerikanere og dem som allerede handler på en børs som tilbyr å handle på det europeiske markedet.

Den beste og tryggeste måten du kan oppbevare dine Bitcoins på er å ta fullt ansvar over dem selv og sørge for at kun du har tilgang til «nøklene» til dine Bitcoins. Du overlater med dette all risiko og ansvar til deg selv, og eliminerer tredjepartsrisikoen med å la andre oppbevare dem for deg.

Det er imidlertid viktig å forstå hvordan du gjør dette på en trygg måte for å unngå at du ikke selv roter det til for deg selv om mister tilgangen til dine Bitcoins. Dette vil vi gi deg en innføring om hva innebærer i denne artikkelen, men oppfordrer deg til å gjøre ytterligere undersøkelser på egenhånd før du velger din metode for egen oppbevaring.

Mye av det som skrives i denne artikkelen, i forhold til oppbevaring av kryptovaluta, er også relevant for andre kryptovalutaer enn Bitcoin. Vi er imidlertid svært skeptiske til det meste av kryptovaluta utenom Bitcoin, og velger derfor å sette søkelys på oppbevaring av Bitcoin, selv om du kan ha glede og nytte av artikkelen om du ønsker å oppbevare annen kryptovaluta.

Tre måter å oppbevare Bitcoin på uten tredjepartsrisiko.

Det er 3 måter du kan oppbevare dine Bitcoins på uten risiko for at en kryptobørs roter det til for deg, for eksempel ved å bli hacket, blir insolvente og går konkurs eller at myndigheter tar beslag i dine midler. Dette kan dø gjøre på følgende måter:

• Paper wallet (lommebok på papir)
• Software Wallet (programvarebasert lommebok på pc eller mobiltelefon)
• Hardware wallet (en egen adskilt passord beskyttet enhet hvor du oppbevarer personlige koder på)

Paper wallet (papir lommebok) er den opprinnelige måten som mange oppbevarte sine Bitcoins på de første årene Bitcoin eksisterte, men i dag er dette sjeldent brukt da det er tungvint og medfører et behov for fysisk oppbevaring av dokumenter. Det er også en liten risiko for at programvaren du benytter til å opprette walleten med er komprimert eller at det allerede er spionvare på din pc eller telefon som kan hente ut informasjonen. Hvis du derimot først har klart å opprette en lommebok på papir uten å bli komprimert, så er dine Bitcoins tilnærmet 100 % trygge, så lenge du har kontroll på dokumentet du skriver ut og dette ikke blir ødelagt eller stjålet. Vær i denne sammenheng klar over at utskrevne dokumenter taper kvalitet over tid.

Software wallet (programvarebasert lommebok på pc eller mobiltelefon). Software wallet er det mest brukervennlige alternativet for å oppbevare Bitcoin og annen kryptovaluta på, men ikke uten risiko. Det er imidlertid sikkert nok til å oppbevare mindre summer på, summer som du i verste fall har råd til å tape.

Hvis du velger denne måten å oppbevare dine Bitcoins på, så er det viktig at du har høyt fokus i forhold til sikkerhet på den enheten du har dette på samt at du gjør grundige forundersøkelser med tanke på hvilken leverandør du velger.

Selv har vi god erfaring med Exodus (invitasjonskode: B1ZpEF) som har en god kombinasjon av brukervennlighet og sikkerhet, men ikke uten risiko for hacking og lignende. Selv om du mister enheten med en programvare lommebok på, eller denne går i stykker, så er dine midler ikke tapt så lenge du har vært nøye med å skrive ned og lagret dine personlige passord (seed phrase) på en trygg måte adskilt fra enheten.

En stor fordel med programvare baserte lommebøker er at disse ofte er helt gratis å skaffe seg i motsetning til hardware lommebøker.

Hardware wallet. En hardware wallet er en fysisk enhet som er adskilt fra andre digitale enheter som pc og mobiltelefon, og benyttes kun til oppbevaring av Bitcoin og kryptovaluta. En hardware wallet er kun koblet indirekte til internett når den benyttes sammen med en pc eller mobiltelefon, men de personlige passordene forlater ikke en seriøs og trygg enhet selv under bruk. Dette gjør dette til den metoden som av de fleste anses som den tryggeste måten å oppbevare Bitcoins på. Vær imidlertid nøye med hvilken leverandør du benytter for å forsikre deg om at det ikke er noen form for bakdører i løsningen du velger.

Ledger og Trezor har de siste årene vært ansett som de to tryggeste løsningene, men Ledger har nylig fått en stygg ripe i lakken etter at de innførte en løsning hvor de tilbød deg å oppbevare de personlige passordene for deg. Dette var ment fra dem som ekstraservice for å gi brukerne en ekstra trygghet, men ble møtt med furore da det jo betyr at det er åpning for å hente ut de personlige passordene fra hardware enheten. Ledger på sin side bedyrer at dette er kun dersom du tar et aktivt valg om dette i enheten.

Ledger har en lukket kildekode, mens Trezor har en åpen kildekode. Fordelen med lukket kildekode er at det er vanskeligere for hackere å finne sikkerhetshull i løsningen, samtidig som Ledger selv, eller uærlige ansatte, kan legge inn uønskede bakdører. Det var dette som indirekte ble avslørt da Ledger selv gikk ut og annonserte muligheten for å la dem oppbevare passordene for deg, noe som indirekte avslørt at de hadde lagt inn en slik bakdør (dog ikke ondsinnet ifølge dem).

Det finnes en rekke andre Hardware lommebøker på markedet, slik som Ellipal og Safepal, men uansett hva du velger anbefaler vi at du selv gjør undersøkelser om fordeler, ulemper og sikkerheten til den løsningen du går for.

Ta ekstremt godt vare på dine personlige passord (seed phrasen)».

Når du oppretter en ny konto på en hardware eller software lommebok, så oppretter du en såkalt «seed phrase». Dette er en kombinasjon av 12 eller 24 ord i rekkefølge som lagres på blokkjeden og er din personlige kode til dine Bitcoin og eventuell annen kryptovaluta som oppbevares på din lommebok.

Ordene er et utvalg av ca. 2500 ord som er selektivt utvalgt for å minimere faren for forvekslinger blant like ord, og i realiteten er det kun de 3 første bokstavene i hvert ord som har betydning, resterende bokstaver er fyll for å gjøre det lett å huske ordene. Dette gjør det tilnærmet umulig da det er 2500^12 eller 2500^24 alternative kombinasjoner, noe som til og med fremtidige kvantecomputere vil ha utfordringer med å løse.

Disse ordene er det mye mer viktig at du tar vare på enn selve lommeboken og passordet til den. Selv om du mister en software eller hardware enhet, denne blir ødelagt, eller du glemmer innloggingskoden på enhetene, så kan lommeboken enkelt rekonstrueres ved hjelp av disse personlige passordene (seed phrasen).

Det brukes felles standarder for seed phrase, noe som betyr at du for eksempel kan benytte seed phrase fra en Ledger-lommebok til å gjenopprette lommeboken på en Trezor-lommebok og omvendt. Det benyttes felles standarder som BIP39 hvor en lommebok som er opprettet på denne standarden kan gjenopprettes på alle andre lommebøker basert på samme standard. Dermed er det ikke krise dersom du for eksempel mister din Ledger-lommebok og Ledger i mellomtiden har gått konkurs.

Disse passordene bør du skrive ned på et papir og oppbevare utilgjengelig for andre enn deg selv. Det finnes andre løsninger for oppbevaring av seed phrase, enkelte velger å inngravere det i forskjellige metall varianter som ikke korroderer for å lagre det for «evig», mens andre sverger til å pugge passordene og stole på hukommelsen resten av livet (vi anbefaler ikke dette). Det viktigste er at du aldri lager seed phrasen online på noen som helst måte, selv i egenkrypterte former.

Fordeler med «self custody»

Når du tar full kontroll over egne Bitcoins minimerer du risikoen hos tredjepart. Dette kan være alt i fra konkurs, hacking, uærlige tjenere m.m.  Du fjerner også risikoen for at dine Bitcoins kan bli tatt ifra deg av myndigheter eller andre med tvang så lenge du klarer å skjule din pass phrase for disse.

Dette kan være aktuelt for nordmenn som sliter med gjeldsproblemer og pågang via namsmyndighetene som enkelt kan ta i fra deg dine krypto verdier dersom disse oppbevares på en norsk kryptobørs som Firi. Her kan du lese en artikkel som viser hvor hjelpeløs namsmannen er i slike saker, uten at vi ønsker å utrykke noen formeninger i saken ellers.

Self custody er for øvrig en glimrende måte å flytte store verdier over landegrenser på, lovlig eller ulovlig samt unngå beslag av verdier under andre ekstrem hendelser.

Ulemper med «self custoy»

Ved self custody er du selv det svake leddet. Dette betyr at dersom du selv gjør uopprettelig feil vil dette føre til at dine Bitcoins eller annen kryptovaluta du oppbevarer på lommeboken er tapt for alltid.  Det samme gjelder dersom du mister lommeboken eller tilgangen til denne, samt at du mister seed phrasen eller lar denne komme i fremmede hender med dårlige hensikter.

En annen bekymring ved «self custody» er hva som skjer med dine Bitcoins og kryptovaluta den dagen du dør. Hvis du ikke har informert dine nærmeste om hvor de finner nødvendig informasjon eller de finner dette med en tilfeldighet er midlene tapt for alltid. Du kan opplyse om hvor dette finnes, men da er det igjen en liten risiko dersom disse går bak ryggen på deg.

En løsning vi har hørt om, men ikke kan beskrive fremgangsmåten på, er å legge en transaksjon frem i tid, f.eks. ett år inn i fremtiden via en såkalt smartkontrakt hvor du legger inn en forsinket overførsel, for eksempel ett år frem i tid, til en Bitcoin adresse som tilhører en du ønsker skal ta over dette ved din død. Denne datoen kan du så fremskynde med et nytt år med jevne mellomrom slik at dette ikke skjer mens du lever. Dette forutsetter jo også at den som skal motta dine Bitcoins til en viss grad er klar over dette slik at Bitcoin adressen til denne holdes aktiv med sikker tilgang til passordene.

En annen løsning er en ordning som kalles mulitsig, hvor en transaksjon må signeres av flere personer for å gå gjennom, for eksempel må 3 av 5 personer godkjenne en transaksjon. Hvis disse 4 andre personene er dine arvinger ,så kan disse i fellesskap få tilgang til dine Bitcoins selv om du dør, men de kan også ta dem fra deg før du dør hvis de får sammen om dette mot deg.

Et siste problem er at «self custody» kan by på flere problemer den dagen du eventuelt ønsker å selge dine Bitcoins og overføre pengene til en norsk bankkonto. På grunn av hvitvaskingsregelverket er bankene livredde for å ta i slike overføringer, selv om det er mulig å gjøre dette helt i tråd med gjeldende skattelovgivning.